Mikkel Rev

I dag ble det observert en stor reve-faen rett ved huset vårt.

Mamsen ble hysterisk og nekter å slippe meg ut av syne, hun er nok redd for at jeg kommer til å spise den hvis jeg får tak i den. Hadde aldri trodd at mamsen var en sånn reveelsker. Den skal bare prøve å komme å spise de små lammene mine når de skal ut på beite! Blir nok nødt til å patruljere på kvelden for å unngå det.

Har noen av dere tips til hva jeg skal bruke revepelsen til når jeg har knerta den? Tenker nytt skinn i kurven min jeg.

Håper du sover søtt Mikkel…  Får jeg tak i deg blir det nemlig månelyst her!

Bildet er lånt fra google da mamsen var for treig til å ta bilde av den som tydeligvis bor på mitt territorium (http://skarateppen.com/tag/rev/)

Entrer cyberspace…

Da har mamsen endelig orka å hjelpe meg litt så jeg har fått meg egen facebook side! Superhelter som meg fortjener sånt. Blir glad hvis nye og gamle fans vil følge meg der! Adressa er www.facebook.com/iltempoogigante 

Saueklipping

For ei stund siden innså jeg at vi var blitt hengende litt etter vårens skjema. Fant ut at jeg fikk ta kontroll og jaga fjøsfolket ut til sauene. Her skulle vårklippen tas.

Viktig å ta ansvar for at sauen holder seg på plass

Jeg tok ansvaret for å hjelpe til med å flytte sauene fra bingen og til klippeplassen. Enkelte av de derre sauene har litt lite respekt. Her får dere et lynkurs i Tempoo-style for hvordan man setter seg i respekt:

1. Tenna (dine altså) er til for å brukes. Gjør som gjeterhunda – «napp» litt i helene på sauen.

2. Driter sauen i denne nappinga – heng deg i halen dens. Dette vekker som regel en reaksjon. I allefall hos de som ser på og ler av det de kaller «en liten lo-dott hengende i halen på sauen». De om det, har aldri opplevd en sau som ikke flytta ræva si fremover av det. Høhøhø.

3. Bjeffing kan være effektivt. Merk: Kan. Som regel hos sauene som er mellom 1-2 år gamle og ikke har vært kopplam. Ellers er de eldre sauene ganske døve kan det virke som. Bjeff det du klarer i tilfelle rottefelle det virker!

Lyser respekt ut av øya på disse ser dere!

Viktig at jeg som sjefen sjøl har overblikk over at alt går riktig for seg

Så blei da sauene klippa i år også. Nå er det snart lamming – skal holde dere oppdatert om hvordan den går! Mamsen sukker og stønner om at jeg kommer til å lukte sau i flere uker. Det tipper jeg hun også kommer til å gjøre.

Intet er så trist som å miste noen en er glad i

Rett etter jul skjedde det noe veldig trist. Siden jeg kom til mamsen har jeg delt hus med bestekompisen min. I begynnelsen var han rimelig hissig når han så meg, og mamsen tvang meg til å sitte i bur mens han satt utfor buret å hveste til meg. Jeg skjønte jo selvfølgelig at han bare gjorde seg litt kostbar og ville ut å hilse, men teite mamsen hadde ikke nerver til det påsto hun.

Etter noen dager i mitt nye hjem fikk jeg lov til å komme litt nærmere, men mamsen holdt seg i nærheten og var hysterisk redd for at noe skulle skje (som mamser flest er)

Her står old mamasan klar til å ta affære hvis bestekompis skulle bli sinna. Gærne damer.

 Det tok ikke så lang tid før jeg og Pise (bestekompis sitt fødenavn) ble akkurat det – bestekompiser. Alle syntes det var så innmari rart siden han var 16 år da jeg kom og ikke vant til hunder men jeg synes ikke det var rart. Vi er jo innmari awesomme begge to så sånne som oss finner sammen.

Jeg har lært utrolig mye om livet av Pise. Flere som har tilbringt litt tid sammen med meg spørr om jeg er oppvokst med katt fordi jeg ligner litt på en. Sånn i oppførsel. Men det skjønner ikke jeg – er det ikke normalt at sånne som meg klatrer absolutt over alt, er ekstremt kresne  i matveien og lukker øra når de blir ropt hjem? Pøh.

 Her leker jeg og pusekatt

Kongen på haugen!

Her sover vi sammen i sofaen. Sjekk sveisen min forresten!

 I den første tiden var dagene fylt av lek og morro. Pus lærte meg utrolig mye om livet, han brukte å hente levende mus til meg som jeg fikk leke med til mamsens store glede. Han brukte også å ta meg ned på hovedveien for å leke. Mamsen likte ikke det heller og mumla stadig noe om at hun trodde pus prøvde å få meg overkjørt.

Når jeg kom til gårds hadde pus vært syk en periode. Dårlige nyrer hadde dyrlegen sagt og pus ble satt på et spesialfor. Denne maten var utrolig mye bedre enn min mat og når jeg ikke lekte med pus prøvde jeg å lære mamsen til å gi meg hans mat istedet for min egen. Etter at han fikk denne maten ble han i bedre form heldigvis.

Gikk hardt for seg når vi lekte 🙂

Men selv om pus ble bedre i nesten tre år begynte han å bli eldre og det merktes. Før jul hadde han noen episoder der han virka litt forvirra, og natt til julaften våknet mamsen av at han satt på hodeputa hennes å tissa. Skjønner ikke helt hvorfor hun reagerte så sterkt på det – må man så må man er min mening men hun om det. Han var nå blitt 18 år, en respektabel alder for en pusekatt men jeg skulle gjerne sett at han ble 48 år istedet.

Oss to i kjent positur

Det gikk litt opp og ned i jula, enkelte perioder virket han helt frisk men så virket det som han hadde vondt i beina og tisset litt der det passet seg for ham. Ikke ville han leke noe særlig heller lengre så han sov mest, ofte krøp jeg ned ved siden av ham for at vi skulle sove sammen.

Her slapper jeg, pus og tante Tina av, jula 2011 (Tante Tina blir du ikke kjempeglad i meg for at du fikk bilde på bloggen min igjen? :-D) 

En stund etter jul var siste gang jeg så Pise. Venter  fortsatt på at han skal komme tilbake. En dag…

Ut av dvalen

Nå har jeg hatt en god gammeldags bloggpause  jeg har nemlig vært litt i vinterdvale. Har også hatt mer viktig buiznizz å styre med. Har opplevd noe veldig trist men det skal jeg komme tilbake til senere. Har også opplevd bra ting så «its not all bad» som de sier i Amerika.

Nå har det seg sånn at jeg synes mamsen har blitt litt rund i kantene i det siste. Dro hun derfor med meg ut på tur for at hun skulle få trimme flesket litt. Men siden mamsen er lat og ville ha pause hele tiden kamuflerte hun pausene med å ta bilder av meg. Flaks at jeg er så innmari pen på bilde.

Her gjør jeg det samme som isbjørnen når den lytter etter sel under isen (Ps: Hvis mamsen påstår at jeg prøver å kle av meg dekkenet mitt er det reinspikka jug)

Ganske kjekk eller hva? Her poserer jeg med mitt Hurtta vinterdekken, tenker på å lage min egen kleskoleksjon etter hvert. Because im worth it!

Snøen kan brukes til så mye, ryggmassasje er en favoritt. 

Her forteller jeg mamsen akkurat hvor skapet står – «nanananaanaa, du får ikke tak i meeeg»!

Dagens treningstips: Viktig å strekke ut som jeg gjør her etter ei hard økt. 

Da var det kommet en liten oppdatering fra meg, så ser dere at jeg er i live. Håper dere ikke har vært alt for bekymra. Fanklubben – dere kan puste letta ut og jeg skal prøve å være flinkere å oppdatere nå som jeg har kommet ut av vinterdvalen. Er det forresten flere enn meg som har våknet litt til liv etter at sola kom frem igjen?

Har fått høre at jeg har det tobeinte kaller «godt sovehjerte». Dette liker mamsen å dokumentere. Våkner støtt og stadig av et sterkt lys i øya etterfulgt av et «klikk» i det jeg blir foreviget på bilde i forskjellige positurer. 

Viktig å hvile seg når man er ute å kjører taxi med mamsen

Viktig å hvile seg litt på tante Tina når hun tar seg en blund på hundevis

«Im a burrito»

«Maaaamsen, FJERN det kameraet!»

Ikke noe nytt fenomen, her hviler jeg middag under stuebordet som baby!

Er ikke lett å bo sammen med en tobeint som leker paparazzi hver gang man lukker øya. Sukk.

Å være hunden til en mishandler

Noen av dere har kanskje lagt merke til at det er en liten stund siden jeg blogga sist. Det har sine naturlige årsaker (eller skal jeg si hårsaker?) Det har seg nemlig slik at mamsen ble litt sprø for noen dager siden. Jeg vet ikke om det var en kombinasjon av sjaluhet på mine vakre gyldne lokker, eller midlertidig sinnsykdom men slik var hendelsesforløpet.

Jeg ligger strak ut og sover, har akkurat vært en snartur hos naboen å bæsja i hagen deres. Mamsen virka litt irritert når jeg kom hjem igjen, altså jeg hørte jo at hun ropte, men kan dama forvente at jeg gidder å komme med en gang liksom? 

Plutselig, «out of nowhere» som de sier i Amerika, kommer mamsen å griper tak i meg, bærer meg inn på badet og setter meg i badekaret. Jaha tenker jeg, dette lover ikke godt. Mamsen har jo litt seperasjonsangst – kanskje hun ikke tørr å være på badet alene? Likevel lukter jeg ugler i mosen og rosiner i pølsa. Litt missfornøyd sitter jeg i ro. Plutselig går det opp for meg hva som er i ferd med å skje. Mamsen kommer nemlig inn med KLIPPEMASKINA. Det har jo tydeligvis tørna for kjerringa. Barbere en polarhund som meg i november. Jeg prøver å få mamsen til å komme til fornuft men hun er som Pippi Langstrømpe – har hun bestemt seg så har hun bestemt seg.

Så den siste uka har jeg tilbrakt foran peisen under et ullpledd. Er alt for kaldt for en stakkars Cubansk Nakenhund som meg, og jeg er ganske fornærma på mamsen. 

Hører de sier at hår vokser ut igjen. Håper bare polarpelsen er tilbake før snøen kommer. Dekken er nemlig en annen ting mamsen mishandler meg med. Dekken og klipping er det verste jeg veit!!! Har du selv opplevd noe ille i det siste? 

Forresten forventer jeg at mamsen gir meg årethundrets julepresang etter dette.

Hva kom først, høna eller egget?

Hva tror du kom først, høna eller egget?

Egg er godt. Av og til når jeg og mamsen er hjemme på gården så lager old papasan eller old mamasan egg og bacon til meg. Som oftest må jeg vente til mamsen har gått ut en tur og da setter jeg bare det Cubanske dåreblikket mitt i en av de og VIPS så får jeg nystekt frokost. Her en dag hadde old papasan kokt seg egg og da måtte jo jeg få smake et. Ikke helt det samme som stekt, så jeg spiste kyllingen i midten:

Mamsen ble litt fortvila når hun kom inn og så at jeg ikke hadde spist den derre ekle eggehvita. Synes hun det er så innmari godt får hun spise den selv.

 

Når vi snakker om høner og egg kan jeg forresten si at jeg bearbeider mamsen for tida! Jeg ønsker meg nemlig ei høne til jul. Gjerne to. Så kan jeg leke med dem og spise stekt egg hver mårra. Hvis noen av dere vil gi meg en så blir jeg glad for å få ei under juletreet 🙂 Gjerne en gris også så jeg kan få nystekt bacon! Men ikke legg den under juletreet, de lukter så jævlig. Send den til mamsen så blir hun sikkert glad!

Å vite sin plass…

Det er viktig at kattepuser vet hvor plassen deres er. Hvor skapet skal stå for å si det sånn.

 

Og det er altså under meg. Måkke komme her og komme her.

Mester i forkledning

Det snakkes mye om dette fenomenet med å bytte stil, aka «bli ny». Få seg ny «look». Extreme makeovers som disse amerikanerne liker å omtale det som. Eller for å si det på godt kinesisk;      改头换面
Siden jeg er opptatt av sånt som ungdomma liker, passer jeg på å fornye meg litt i ny og ne. Å være norsk mester i forkledning er ikke å forakte og det må jeg jo leve opp til.

Her er noen eksempler på forkledninger jeg har hatt

Her prøver jeg vinterkamuflasje-look!

Pønkersveis looken min

Min mer jentete «sløyfe i pannelugg» look

Her kjører jeg en litt kortere og mer «casual» look

Kosebamselook!

Sovelooken min!

En ting er sikkert, det å skal holde seg oppdatert kan være litt slitsomt. Det viktigste er å passe på å få skjønnhetssøvnen sin, og det er jeg veldig flink til! Hvilken look synes DU jeg kler best forresten?